|
Skrevet av Eggedosis
|
|
fredag 12. august 2005 09:06 |
På en bane som lå bedre til rette for åpent Nordisk
Mesterskap i gjørmebryting, enn frekke finter og lekkert småspill,
reiste Skruknott kjerringa mot Vestre Aker 2 etter den labre
sesongåpningen forrige uke.
Først things først: Av en eller annen uforståelig grunn ble det
valgt å bytte sider før dommeren blåste i gang bataljen. Som kjent er
dette en grei sak for de som spiller fremover på banen, men for
forsvarsrekka og sisteskansen opplevdes dette som en uting - vi hadde
da tross alt varmet opp allerede! Diverse mishagsytringer og
baksnakking av kaptein for dagen, Jørgen, ble overhørt på vei over
vannspeilet i midtsirkelen.
Straks kampen kom i gang viste det
seg at ballen hverken spratt eller trillet slik den pleier, men et
meget fleksibelt og omstillingsdyktig Skruknottmannskap fant raskt nok
ut av det. Et par lange baller i bakrommet fra dunbartene på Vestre
Aker ble det riktignok, men bakfireren og Økse-Lance hadde
grei kontroll.
1-0! Så kom frisparket. En
felling (går ut fra at den var stygg) litt inn på motstandernes
banehalvdel, gav Mr. Midtstopper sjansen til å pumpe ballen inn i
Vestre Akers sekstenmeter. Der inne stod Andreas "Flash" Schaatun. (NB!
Her vil kanskje nevnte frisparklegger hevde at ballen ble avlevert med
kirurgisk presisjon og en adresse som hadde gitt Postmann Pat en
halvfeit en. Andre vil trolig hevde at det å treffe en 192 cm høy mann,
hvis hode i tillegg utgjør nærmere en tredel av kroppslengden, bør være
et minstemål av hva man kan kreve av en Skruknott.) Uansett; Flash
stanger den klissvåte ballen ned til høyre for keeper, og
hjemmepublikumet kan juble for den første scoringen i oppgjøret.
Videre
utover i kampen var det Skruknott som styrte begivenhetenes gang, og vi
gikk til pause med klare formeninger om at dette ville gå veien.
{mosimage}
Målløs enveiskjøring i annen omgang I
andre omgang kunne det se ut til at veivesenet (eller Mesta som en
eller annen tulling fant ut at de skulle hete) hadde vært innom i
pausen og satt opp et enveiskjøringsskilt i retning Vestre Akers
dødlinje. Spesielt farlige var Skruknott langs venstrekanten, der
Øyvind og Jørgen fosset fram så gjørmespruten slo langt opp på
tribunen. Dessverre førte ikke godpresset til flere mål, og det er bare
å slå fast at våre offensive spillere snart må slå opp på begrepet
"Målkalas" i ordboka.
Til slutt må det nevnes at Vestre Aker
til tider søyt og bar seg noe voldsomt, men vi går ut i fra at det
bedret seg når de kom hjem til mamma og fikk is på pinne. At dommeren
av denne grunn vippet noe i vår favør får seg så være.
Uansett:
Det smakte fortreffelig med tre nye poeng i protokollen, hvilket gjør
at vi fortsatt henger godt med der oppe i toppen. Stå på knotter!
Og
for ikke å glemme de gjeve gullknottene som ble utdelt: Øyvind for
herlig offensivt backspill, Andreas for sine nevnte
spydspissferdigheter i lufta og matchvinnermålet, samt Jørgen som lekte
seg med sklitaklende Kakegutter på venstresiden.
|