Skruknott hadde med nød og neppe klart å samle sammen nok spillere og taktikkansvarlige ble tvunget til noen utradisjonelle løsninger med spillerplasseringer. Huk 2, denne gangen uten flere førstelagsspillere, altså de som var gode da vi møttes i våres, derimot, hadde både innbyttere og hund på sidelinjen. Vi hadde ikke hund, men både fans, president og stort motivasjonsbanner på sidelinjen.

Men det hjalp ikke! Nei, det hjalp ikke!

I begynnelsen av kampen hang vi godt med, men uten å komme til noen særlige sjanser. Det viste seg nemlig at vi ikke var i stand til noe særlig annet enn lange baller opp mot spissene, som ble veldig alene mot Huk-forsvaret. Dette fenomenet ble grundig analysert i pausen av både Pål og Knotten, og i andre omgang hadde vi tidvis fint bakkespill. Skyldtes det pausepeptalken? Mange mener nok det. Men var den da god, men ikke bra nok? Vi lå jo under kun med ett mål til pause, og vi tapte hele 4-1 til slutt. Og så sier jeg at jeg mener at pausepeptalken var bra, ja, bra nok til å vinne kampen? Dette henger jo ikke på greip! Joda, kjære vakre babyblå venner, det gjør det.

Flere faktorer gjorde at ikke pausepraten fikk den uttelling den fort kunne fått:
1) Noen av oss lot oss underholde av en André multikunster i godt humør som viste stor vilje til å underholde med utsøkte små gassutslipp, og vi lot dermed oppmerksomheten sige vekk fra den serriøse praten.
2) Tilfeldighetenes nådeløse spill, a.k.a. kontringer fra Hukkerne.
3) Slitsomt som bare pokker å spille fotball når det er så varmt. Her var det klar fordel for strandvante bygdøianere mot Skruknotts bleke filleproletariat.

Men tilbake til kampen. Dette er jo et referat for pokker! Huks en-null-mål kom etter en corner. I alle fall fra et innlegg. Huk var ganske god på det der, og en av dem headet ballen bak Lansen vår. Jeg husker ikke om det var han rare høye eller han andre, Kim, som hadde som spesial-skittent tricks å trampe Egget vårt på storetåa under rygging. Etter sigende et ganske bra tricks, som våre angripere kanskje kan benytte seg av i høstsesongen. To gule kort fikk vi i første omgang, det første til Knotten etter en utsøkt taktisk ettersleng utført i horisontal-behagelig posisjon. Det andre fikk Flash for å kaste ballen demonstrativt i bakken etter en feilaktig dommeravgjørelse om innkast. Dommeren, som for anledningen hadde steget ned til oss helt ned fra 4. div for å passe på oss, benyttet seg av anledningen til å vise sin klasse: Med selvsikre, bestemte skritt løp han raskt bort til Flash og dro det gule kortet opp av lommen, strakk armen ut i låst, rett oppoverorientert stilling og samtidig som han viste Flash det gule kortet, viste han også alle oss andre hvem som var sjefen og at sånn oppførsel ikke aksepteres. Ikke i det hele tatt. Det var det viktigste som skjedde i første omgang. Vi spilte helt okay, og en del av oss hadde nok tro på at vi kunne snu ting i andre omgang.

Den etterhvert mye omtalte, men lite beskrevne pausepraten førte imidlertid ikke til umiddelbare resultater. Dvs den førte til resultater i form av fint spill og nestensjanser, men to ganger ble vi kontret i senk av i alle fall en gang ganske heldige huker. 3-0. Men så: kampens høydepunkt: Pål med ballen nedover, oppover fiendens banehalvdel, dribler av en mann eller flere, kjemper seg inn i boksen, hvor to deilige babyblå løper målkåte og glade inn for å motta ballen/distrahere forsvaret slik at den andre kan motta ballen: Bamsemumsen fløtløp i midten, Flash skred fremover til venstre for ham. Pål kom altså på høyresiden. Pål Mål legger inn, noe klabb og babb. Flash får ballen og skårer enkelt. Etterpå var det noen dvs Lance som trakk paralleller med Huseklepps mål mot stabæk,, mens andre mener at de ikke lignet i det hele tatt. Uansett: et vakkert mål etter pent spill. 3-1 og nytt håp hos oss lyseblå.

Men mer skulle det ikke bli målmessig for oss. Tvertimot skårte han høye rare 4-1-målet, og Huk vant fortjent, om enn med noe flatterende sifre. Gjerdemann fikk et fortjent gult kort etter en ganske så stygg takling (kanskje på ham som tråkket Egget på tærne hele tiden). Med noen flere spillere tilgjengelig kunne kanskje ting blitt annerledes, men sånn som det ble nå, forblir vi på syvende plass frem til 10. august. Til glede for noen, til mindre glede for oss.

Kommenter	mindre tekstfelt | større tekstfelt
Navn
E-post
Skriv inn bokstavene ovenfor i tekstfeltet nedenfor
Motta via E-Post (Bare registrerte brukere) Jeg har lest og aksepterer Betingelser for bruk.
	Legg inn kommentar