|
Nytt tap, men vi nærmer oss!
Etter en formidabel start på kampen ble vi raskt sendt ned på jorda igjen. Til tross for tap i mandagens kamp må vi ta med oss det positive. Og det var faktisk en del positive ting. Spilleglede, scoringer og ballspill.
Vi starter best og viser at det bor mye i laget. Vår nølende og tidvis veldig usikre sisteskanse plukker for en gangs skyld opp ballen og sender den i vei så langt det lar seg gjøre. Heldigvis er Skruknotts høyeste mann Flash der og stusser videre til en Skruknott. I farten husker jeg ikke hvem det var. Denne eminente knotten sender uansett ballen elegant videre mot en ivrig lagleder/kaptein som stormer gjennom og scorer elegant 0-1. Som å se Eggens Rosenborg. Effektiv, kjapp angrepsfotball og det før supporterne hadde rukket å sette seg og stadionuret viste bare veldig få minutter. For en start!
Det tok ikke lang tid før knottene var trygt plassert på bakken igjen. Ett innlegg fra vår høyre side går over hele feltet til en umarkert motspiller som får tid til å dempe ballen, trille den over på godfoten og sende ballen lavt tilbake i feltet. Innen den tid har mannen med hanskene rukket å plukke både sopp og bær og Wam-Kam-eren i feltet kan banke ballen enkelt i mål. Petter hyler at han kunne stoppet den, men dårlig press, dårlig markering og keeper som tydelig var på tur i skogen får dele på skylda for utligningen.
Tiden gikk, de babyblå prøver å trille ball på en humpete bane, og det er tidvis moro å stå bak der og se på, tidvis er det nervepirrende. Det hender vi blir litt sårbare bakover, vi er ikke verdensmestere i markering og vi slurver tidvis med hjemmoverløping. I tillegg var Wam-Kam gode på kontringer. Slækk i markeringene og en keeper som er usikker på om han bør ta ballen med henda gjør sitt til at 2-1-scoringen blir et faktum. Om jeg ikke husker helt feil fikk Wam-Kam et frispark omtrent på midtbanen, vinden blåste ballen nesten i henda på keep, men nøling tillot en scoringskåt Wam-Kamer å komme først på ballen. Pannebrask, ball, nett, 2-1. Wam-Kam har snudd kampen. Omgangen ebber ut.
Som en oppsummering av 1. omgang kan man vel si at begge lag har sjanser. Skruknott er absolutt fortsatt med i kampen.
2. omgang starter ikke like fantastisk som 1. Vi klarer ikke helt å etablere trykk og press. Et litt slurvete tilbakespill og et enda mer slurvete utspillsforsøk fra undertegnede ender hos motstanderen som druser ballen via hansken, tverra tilbake i pannebrasken til en spisskollega og i mål. Møkkagreier! Her må jeg innrømme at jeg er veldig usikker på om det blir 3-1 eller 4-1. Jeg har nemlig fortrengt en av scoringene til Wam-Kam, men kjenner jeg meg selv rett var det sikkert en situasjon hvor en spiss kom alene med meg og jeg nølte med å gå ut? Hvem vet? Uansett, alt ser mørkt ut for heltene i lyseblått! 4-1 i favør hjemmelaget!
Så våkner også Skruknott fra pausedvalen og vi begynner igjen å spille fotball. Moro! Vi skaper faktisk en del sjanser. Flash, nok en gang, starter et angrep, denne gangen tar han med seg ballen ut mot sidelinja, får dunka den inn mot Koller som gleder seg til årets første assist da han serverer O Store Høvding på sølvplettfat, men kapteinen sleiver ballen utover mot periferien, men Anders er der han skal være og nøler ikke med å breiside ballen i mål. Whiskeytårer fra Koller, men jubel i Knotteleiren! Vi øyner håp! Det siste kvarteret så jeg nesten ikke ballen, vi skaper mye halvfarligheter og et par helfarligheter og kunne fort putta både en og to til, men den gang ei... I stedet får vi et billig frispark imot ved cornerflagget og en diger dude albuer seg vei til ballen og stanger den i mål bak keepermannen. 5-2. Dommeren blåser i fløyta og kampen er over.
Alt i alt var dette en god kamp av alle sammen. Innsatsen er god, vi skaper noen farligheter og klarer å putte to ganger. Vi har kanskje en del å lære på defensive dødballer, men det har vi snakka om siden 2004. Skal vi noen gang lære?
|
RSS for kommentarer
